fredag 16. oktober 2009

"Kirketre"

Som det fremgår av det forrige innlegget, så kom jeg til et punkt da min eklesielle forvirring nådde sitt klimaks. Jeg hadde hørt at det fantes flere titusener mer eller mindre forskjellige kristne forsamlinger og jeg hadde problemer med å kunne gjøre rede for hvor i landskapet jeg selv befant meg.

Som den grafikk-nerd jeg er, så forstår jeg ting mye bedre dersom de kan visualiseres, og derfor satte jeg meg fore å lage et "kirketre" som, iallefall indikerer hvor jeg er, hvordan jeg har kommet dit, og hvor jeg eventuelt burde være.

Det viste seg å være helt umulig å få med mer enn hovedgrenene etter de forskjellige splittelsene og skismene, så derfor er dette diagrammet svært grovt. Det er utarbeidet med mange forskjellige kilder, som tildels er motstridende og forvirrende og derfor kan det også inneholde feil og mangler.


Til venstre for tidsaksen har jeg lagt inn en indikator som viser hvilket miljø Kirken har møtt fra verden opp gjennom tidene, og disse indikerer hvilke "modus" de kristne har måtte operere i.

2 kommentarer:

  1. Imponerende grafikk! Her ser vi også med grotesk tydelighet hvor mange "skismer" som inntraff når først reformasjonen var et etablert faktum.
    Tidslinjen viser hvor lenge det var fred og ro i den kirkelige verden i forhold til deltaet som har oppstått de siste 500 årene.
    Måten å tegne diagrammet på gjør det mulig å foreta splittelser både mot høyre og venstre. Det er et viktig trekk for å vise hvordan stadig nye fasetter har nærmet seg nabovarianter uten noen gang å slå seg sammen...
    Diagrammet viser på en slående måte hvor tragisk den kirkelige virkelighet er blitt. En sterk billedliggjøring av historien!

    Hilsen
    Inventus

    SvarSlett
  2. "Tidslinjen viser hvor lenge det var fred og ro i den kirkelige verden i forhold til deltaet som har oppstått de siste 500 årene."

    Ja, dette faktum minner meg på noe Paulus sa til Timoteus:
    "For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret..." (2Ti 4:3).

    Det kan jo se ut som en direkte oppfyllelse av denne profetien. Renessansen var jo en ideologi som satte mennesket og dets lyster i sentrum - både innenfor og utenfor Kirken.

    SvarSlett