Historiske paralleller til evangeliene

Som tidligere bibel-fundamentalist har jeg jo lest bibelen og særlig evangelieskriftene en rekke ganger, slik at jeg kan merke at det plinger en bjelle hver gang man utsettes for hendelser, holdninger og mønstre som man kan gjenkjenne ut fra bibelens beretninger.

I de senere år har jeg også begitt meg ut på å lese fortsettelsen på hva som hendte etter den tid som er beskrevet i bibelen. Det vil si den tid etter at kirken ble unnfanget på pinsedag og var som et embryo, etter at evangeliet hadde nådd Jødene og kirken var som et spedbarn, og etter at hedningene hadde begynt å "komme inn" - da kirken fortsatt var primitiv og i ung alder. Jeg ville jo gjerne vite hva som skjedde videre etter at apostlene var døde - hvor ble det av kirken, hva hendte egentlig - var kirken i fortsettelsen slik apostlene hadde foreskrevet?

I dette kunne jeg se en rekke paralleller mellom hendelser i evangeliene og i kirkens videre utbredelse og utvikling, ja såpass mange likheter at det å lese kirkehistorien er som å lese evangelieskriftene i slow motion. Man finner de samme situasjonene, men både omfang og konsekvenser er forsterket.

Eksempelvis har vi situasjonen da Jesus ble grepet for å korsfestes. Peter trekker sverdet og hogger av tjeneren Malkus' øre (Joh 18:10). Peter reagerte spontant for å redde Jesus fra dem som skulle korsfeste ham, men handlingen var feil motivert. Peter skulle ikke forhindre at Jesus "skulle drikke den kalk han hadde fått av Faderen".

Rundt år 1100 reagerte Peters ettefølger med å beordre at Jerusalem skulle reddes fra muslimenes besittelse av det hellige sted. Slik ble de første korstogene iverksatt flere ganger uten noen større suksess. Samme respons som i evangelieskriftene - bare større konsekvenser.

Videre har vi situasjonen der Jesus spør sine disipler om hvem de tror han er. Peter er her den første som i klartekst plumper ut med at han er "Messias, den levende Guds sønn" (Matt 16:16). Peter uttalte seg her inspirert av den Hellige Ånd, og fikk her et løfte om at han skulle være grunnsteinen i den fremtidige kirke (ekklēsia).

Dette mønsteret har gjentatt seg mange ganger i historien, men et godt eksempel er på kirkemøtet i Chalcedon i år 451 der pave Leo avvæpner den monophystiske vranglæren, hvortil hele forsamlingen av biskoper ropte: “Peter har talt gjennom Leo”. Leo uttalte seg inspirert av den Hellige Ånd, og i tråd med den, til da, tradisjonelle kristne oppfatning i et kristologisk spørsmål av samme type som eksemplet i evangelieskriftet.

Eller hva med da disiplene begynner å diskutere "hvem som er størst i himlenes rike" (Matt 18:1)? Vi finner stadige tendenser til at disiplene og andre (Matt 20:21) er opptatt av posisjoner i Guds rike.

Til dette finner man selvsagt nok av paralleller i historien. Et godt eksempel er den praksis som utbredte seg i Kirken rundt første tusenårsskifte, der prester og andre kunne kjøpe seg posisjoner. Dette ble imidlertid utryddet ved den Gregorianske reform, iverksatt av Pave Gregory VII.

Her er det også nærliggende å nevne Simon Magnus som tilbyr Peter og Johannes penger for å "gi også meg denne makt..." (Apg 8:19). Denne historien definerer det man siden har kalt "Simony" - den praksis at man kan kjøpe seg makt, posisjon eller tilgang til sakramenter.

En nærliggende parallel til dette er den praksis som noen steder var utbredt i renessansen der man kunne kjøpe avlat for penger. Dette var den praksis Luther opprinnelig gikk imot, og det med rette. Nå skal det også sies at dette prinsippet har aldri vært kirkens offisielle lære, og den ble dogmatisk fordømt av kirkemøtet i Trent (1545-63).

Eller hva med når Jesus hadde med seg Peter, Jakob og Johannes på oljeberget natten han skjulle forrådes (Mar 14:37). Disse hadde fått klar beskjed om å "be og våke", men da Jesus kom tilbake, fant han dem sovende. Dette skjedde tre ganger, og han refset Peter for å være kjødelig.

Dette minner meg om kirken i høymiddelalderen, der mange av lederne var verdslige og brydde seg mer om å fylle sine egne behov enn å ha omsorg for de troende. Dette må ha vært en dominerende holdning i tiden da Pavene var i "eksil" i Avignon fra 1309-1378, hvor franske politiske interesser hadde sneket seg inn i Kirken. Dette førte til at det først ble en midlertidig splittelse på lederplanet, dernest medvirket det til en oppsplitting av hele den vestlige Kirken, som igjen resulterte i blant annet 30-årskrigen samt en kontinuerlig serie av hatefulle konflikter helt opp til vår egen tid.

Et annet eksempel er når Jesus tar med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell (Matt 17:1) og de får se Jesus taler med Moses og Elias. Moses var representant for "loven" og Elias for "profetene", så dette må ha vært en proklamasjon på at Messias ikke stod i motsetning til loven og profetene, men heller var selve oppfyllelsen av disse. De himmelske representantene for Jødenes religion kom ned for å samtale med Ham som skulle etterlate seg kjernen i Guds Rike, nemlig Kirken.

Det var nok mange som ikke var sikre på om Jesus var den lovede Messias, eller om Han var en som befant seg utenfor Jødedommen. Derfor var det nok betryggende at Han ble sett i samtale med dem som med sikkerhet var innenfor Jødedommen.

Dette minner meg om de tilfellene hvor Maria, Guds mor (theotókos) har åpenbart seg for å trøste, styrke, og ikke minst rettlede og formane Kirken til lydighet under Kristus. Maria har for den apostoliske Kirken alltid vært selve symbolet på Kirken i himmelen (den seirende Kirke), som går i forbønn for Kirken på jorden (den stridende Kirke).

Det er verd å merke seg at antallet av disse åpenbaringene av Maria innenfor Kirken har tiltatt proporsjonalt med fremmedgjøringen av henne utenfor Kirken (altså etter reformasjonen).

Så jeg sier som Salomo; "det er ikke noe nytt under solen" (Pred 1:9).

Derfor må man også tro at Jesus holder sine løfter og ikke gir opp Kirken, slik som Han heller ikke ga opp sine disipler.

Katolske dimensjoner

Den siste tiden har jeg arbeidet litt med, og tenkt litt på dette med holografi. Dette er en teknikk man bruker for å fotografere bilder og gjenskape dem 3-dimensjonalt.

Samtidig så minnes jeg mine tidligere funderinger rundt begrepet "katolsk", og kan ikke unngå å legge merke til at "holografi" og "katolsk" stammer fra samme begrep på gresk, nemlig "hólos", som betyr "helhet".

"Katolsk" kommer fra "kata hólos" som betyr "det som angår helheten". Dette utrykket ble brukt for å beskrive helheten i den kristne tradisjon som var levende til stede i den synlige, offisielle Kirken, i motsetning til de lokale avvik som dukket opp her og der.

"Holografisk" kommer fra "hólos grafē" som betyr "å tegne hele bildet". Et vanlig fotografi består av informasjon i høyde og bredde - altså er det 2-dimensjonalt. Et hologram er fremstilt av interferensmønsteret som dannes ved at laserlys fra en referansekilde og laserlys fra objektet møtes. Dermed får man et "avtrykk" av hele bølgefronten som altså inneholder informasjon om objektet i høyde, bredd og dybde - altså er det 3-dimensjonalt.

Ved nærmere ettertanke, synes jeg dette er et godt bilde på hva katolsk tro handler om; nemlig summen av den kristne lære slik den er overlevert og bevart i den levende tradisjonen. Bare innenfor denne helheten kan man forstå alle de aspekter som troen representerer (unntatt det som "ikke er gitt oss å vite", naturligvis).

Med et hologram, kan man flytte seg rundt og betrakt hvordan objektet ser ut fra siden, og man kan "se rundt" hjørnet for å se hva som befinner seg bak. Med et hologram kan man avdekke det som er skjult i et vanlig fotografi. Man kan endre synsvinkel, og objektet avdekker stadig nye detaljer som fremstår klart og tydelig. Det er ingen tvil om hva objektet er - man kan studere det fra mange synsvinkler, og alle disse samsvarer og bekrefter hva objektet er.

Slik er det også i katolsk teologi, man har et vell av informasjon som, så lenge man holder seg innenfor den offisielle kirkens lære, er enhetlig, helhetlig og tydelig. Store skarer av martyrer var med på å betale en høy pris for at den kristne tro skulle defineres for all framtid. Deres "avtrykk" har gjort sitt til at Kirkens lære er 3-dimensjonal og ikke 2-dimensjonal.

Endelig katolikk

I går kveld i selveste påskevigilien ble jeg og min kone tatt opp i den Katolske Kirkes fulle fellesskap. Det har vært en lang vei å gå, men det er verd det.

Dersom jeg skal beskrive følelsen, vil jeg sitere en som jeg i farten ikke husker hvem er, men som sa noe slikt som: "det er som å komme ut fra et trangt og støvete rom og ut i frisk luft".

Trangt fordi protestantismen er begrenset på alle kanter av dogmet "skriften alene".

Støvete og uoversiktlig fordi alle har sin egen oppfatning om hva skriften betyr.

En annen side ved denne følelsen er at det er som å "komme hjem", litt på samme måte som jeg for et par år siden beskrev min vandring , og skjønte at det kom til å ende opp i den apostoliske Kirken.

Men nå er det også slik at vi ikke har latt denne avgjørelsen være styrt av følelser, rykter, trender eller personlige ønsker. Da hadde vi nok heller endt opp med å bli church-hoppers innen protestantismen, tenker jeg.

Nei, vi konverterte ikke fordi det er trendy, men fordi det er rett.