søndag 4. april 2010

Endelig katolikk

I går kveld i selveste påskevigilien ble jeg og min kone tatt opp i den Katolske Kirkes fulle fellesskap. Det har vært en lang vei å gå, men det er verd det.

Dersom jeg skal beskrive følelsen, vil jeg sitere en som jeg i farten ikke husker hvem er, men som sa noe slikt som: "det er som å komme ut fra et trangt og støvete rom og ut i frisk luft".
Trangt fordi protestantismen er begrenset på alle kanter av dogmet "skriften alene".
Støvete og uoversiktlig fordi alle har sin egen oppfatning om hva skriften betyr.

En annen side ved denne følelsen er at det er som å "komme hjem", litt på samme måte som jeg for et par år siden beskrev min vandring , og skjønte at det kom til å ende opp i den apostoliske Kirken.

Men nå er det også slik at vi ikke har latt denne avgjørelsen være styrt av følelser, rykter, trender eller personlige ønsker. Da hadde vi nok heller endt opp med å bli church-hoppers innen protestantismen, tenker jeg.

Nei, vi konverterte ikke fordi det er trendy, men fordi det er rett.